Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
| Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 Snøhetta er den høyeste toppen på Dovrefjell | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | Lesja Dovre Oppdal Sunndal Molde (2020–) | ||
| Område | Trøndelag, Innlandet og Møre og Romsdal | ||
| Nærmeste bosetning | Oppdal | ||
| Areal | 1 830 km²[1] | ||
| Opprettet | 2002 | ||
 Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark 62°23′48″N 9°10′23″Ø | |||
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er en norsk nasjonalpark beliggende i et høyfjellsområde på Dovrefjell og i Sunndalsfjella, der Trøndelag, Innlandet og Møre og Romsdal fylker møtes. Parken ble opprettet i 2002, for å ta vare på et intakt høyfjellsøkosystem[2], og ble utvidet med mesteparten av tidligere Hjerkinn skytefelt i 2018. Etter utvidelsen dekker den et område på 1 830 km².[3]
Nasjonalparken ligger i kommunene Lesja og Dovre i Innlandet, Oppdal i Trøndelag og Sunndal og Molde i Møre og Romsdal.[4] Parken tok opp i seg den tidligere Dovrefjell nasjonalpark (etablert 1974 – 265 km²); og den er omgitt av 8 landskapsvernområder[5] og to biotopvernområder.[6] Foruten de to nevnte fjellområdene omfatter parken et separat område øst for Drivdalen. Det tilgrensende Fokstumyra naturreservat ble opprettet i 1969 og utvidet i 2002.[7]
Geografi, landskap, geologi
[rediger | rediger kilde]Parken spenner over et bredt spekter av norske fjellandskapstyper: fra det steile, karrige i vest til det kalkrike, fruktbare med rolige former i øst.
Flora og fauna
[rediger | rediger kilde]Parken skal ta vare på et intakt høyfjellsøkosystem. Den er kjerneområde for villrein, dette var en hovedbegrunnelse for opprettelsen og for avgrensingen av verneområdene i Dovrefjell. Sentrale deler av parken har en bestand av moskusfe, introdusert i mellomkrigstida, dette var ikke en del av begrunnelsen for vernet, men er likefullt det folk flest forbinder med Dovrefjell, sammen med Snøhetta (2286). Området har en fast bestand av jerv, en bestand av fjellrev døde ut rundt 1990, men ble reintrodusert fra 2010, så langt med suksess. Sommeren 2020 er det naturlig født minst 19 valper fordelt på fem kull i Dovrefjell[8]. En har fast bestand av store rovfugler som kongeørn og jaktfalk.
Dovrefjell (særlig Knutshøene) og Sunndalsfjella er kjent for en rik fjellflora med mange endemiske fjellplanter. Vel så rike plantelokaliteter ligger imidlertid i noen av landskapsvernområdene rundt parken. Parkens vegetasjon inneholder også noen særegne planter som trolig overlevde istiden på nunataker: norsk malurt og ulike varianter av fjellvalmue.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Nasjonalparken er et kjerneområde for arkeologiske kulturminner fra forhistorisk villreinjakt. Her finnes store fangstsystemer med ledegjerder, oppmurte og jordgravde fangstgroper, bogesteller.
Området har også flere spor av å være den tradisjonelle ferdselsvegen mellom Sør-Norge og Trøndelag, med spor av både kongeveier og pilegrimsruter. Begge deler skapte behov for fjellstuer, og de første sælehusene skal ha blitt oppført ca. 1120 på kong Øystein Magnussons initiativ. Fjellstuene Fokstugu, Hjerkinn, Kongsvold og Drivstua, som helt til 1900-tallet var i statens eie (Kongsvold eies fortsatt av staten ved Klima og miljødepartementet), var opprinnelig skysskifter på strekningen Dovre – Oppdal.
Som ikke-materielt kulturminne har Dovrefjell stor betydning i Norges opphavsmyter og sagaer. Herfra stammet de første nordmennene, her ble Harald Hårfagre (AKA Dovrefostre) fostret og fikk kunnskap han brukte i rikssamlingen, her traff han samejenta Snøfrid som ble hans hustru og skrev samefolket inn som en del av nordmennene[9]. At det var samer her i sagatiden er i seinere år bekreftet materielt ved funn av samiske kulturminner nettopp fra denne perioden[10]. Mye tyder på at samer og bofaste nordmenn samarbeidet om villreinfangsten.[trenger referanse]
Forvaltning og bruk av området
[rediger | rediger kilde]Fra 2011 har Miljøverndepartementet oppnevnt Dovrefjell nasjonalparkstyre som forvalter både nasjonalparken og de øvrige verneområdene i Dovrefjell-Sunndalsfjella.[11] Et forvaltningssekretariat for nasjonalparken og tilknyttede verneområder er etablert på Hjerkinn. Nasjonalparken ble fra 2003 og til 2011 forvaltet lokalt av Dovrefjellrådet. Dette var en forsøksordning med lokal forvaltning ment å vare ut 2007 men forlenget ut 2010. Rådet var oppnevnt av medlemmene (8 kommuner, 4 fylkeskommuner) og i tillegg koordinerte rådet kommunenes forvaltning av de andre verneområdene i Dovrefjell. Nasjonalparkstyret har samme sammensetning men er oppnevnt av klima- og miljødepartementet (fra 2015 miljødirektoratet) etter nominasjon fra kommunene.
Nasjonalparksenter-nettverket iNasjonalparker[12], som hadde informasjonssentre i Dombås, Folldal, Otta sentrum/Spranget og på Gjøra i Sunndal ble nedlagt fra 2016. Per i dag finner man informasjon hos Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn, her er også kontorene til nasjonalparkadministrasjonen (3 personer).
Kun områdene vest for Drivdalen er enkelt tilrettelagt for fotturisme. Turisthyttene i verneområdene er selv- eller ubetjente og mange av dagsmarsjene er lange. Hyttene er Snøheim (betjent, 80 senger, kun sommeråpen), Reinheim (selvbetj, 36 senger), Åmotsdalhytta (selvbetj, 34 senger), Loennechenbua (ubetj, 4 senger) og Raudbergshytta (selvbetj, 18 senger). Vest for Snøhetta blir terrenget tungt med store høydeforskjeller og steinet grunn, her blir også klimaet en utfordring med ustabilt vær, mye vind og mye nedbør, i motsetning til lenger øst. Området gir flotte naturopplevelser, men krever erfaring. Nasjonalparkstyret etablerte i 2022 en nettside med omfattende informasjon rettet mor besøkende.
Fotnoter og referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Dovrefjell-National-Park-Board/Protected-areas/Ny-artikkel/.
- ^ lovdata.no: Verneforskriften
- ^ (no) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ Dovre og Molde kommuner er minst berørt av nasjonalparken; det aller meste av den ligger i de tre øvrige kommunene.
- ^ Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområder ble opprettet sammen med den opprinnelige nasjonalparken i 1974. De følgende syv landskapsvernområdene ble opprettet i 2002: Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Dalsida landskapsvernområde, Jora landskapsvernområde, Åmotan–Grøvudalen landskapsvernområde, Fokstugu landskapsvernområde, Åmotsdalen landskapsvernområde og Knutshø landskapsvernområde
- ^ Torbudalen biotopvernområde og Sandgrovbotn–Mardalsbotn biotopvernområde
- ^ Fokstumyra naturreservat Arkivert 1. juli 2017 hos Wayback Machine. – Stiftelsen iNasjonalparker
- ^ Nina E. Eide (5. august 2020). «Følg fjellrevynglingene - Status årets ynglinger av fjellrev 2020». NINA - Norsk institutt for naturforskning. Arkivert fra originalen 14. juli 2020. Besøkt 12. august 2020.
- ^ Steinsland, Gro (2014). Dovrefjell i tusen år. Oslo: Vigmostad og Bjørke. ISBN 8241910711.
- ^ Jostein Bergstøl (2008). «Samer på Dovrefjell i vikingtiden – et bidrag til debatten omkring samenes sørgrense i forhistorisk tid». Historisk tidsskrift vol. 87. Besøkt 9. september 2020. «Sommeren 2006 ble det gjort et oppsiktsvekkende arkeologisk funn ved Aursjøen i Lesja kommune»
- ^ Dovrefjellnasjonalparkstyre - Dovrefjell nasjonalparkstyre
- ^ Dovrefjell-Sunndalsfjella Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. - iNasjonalparker
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kværne, Mathias. Langs den gamle kongeveien. Lunde forlag, 1965
- Karl H. Brox. Dovrefjell-Sunndalsfjella. Gyldendal, 2008. (Norges nasjonalparker; 5). ISBN 978-82-05-37900-8
- Simen Bretten, mfl. Dovrefjell. Grøndahl Dreyer, 1994 ISBN 82-504-2045-4
- Olav Gjærevoll. Mine fjell : en kjærlighetserklæring til Dovrefjell, Sunndalsfjella og Trollheimen. Aschehoug, 1994 ISBN 82-03-22053-3
- Alf Langenes. Dovrefjell : historie, natur, dyreliv. Dreyer, 1988 ISBN 82-09-10505-1
- Olav Gjærevoll, Leif Ryvarden mfl. Dovrefjell. Ormtjernkampen. Luther, 1975. (Norges nasjonalparker ; 8). ISBN 82-531-4065-7
- Per Hohle. Til fots i Rondane-Dovrefjell-Trollheimen. Gyldendal, 1972 ISBN 82-05-02625-4
- Den Norske turistforenings årbok 1952. Hovedemne: Dovrefjell
- Bjurstedt, Carl S. m.fl. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell. Dovrefjellrådet, 2006
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- Dovrefjell nasjonalparkstyre – forvaltningssorgan Arkivert 5. februar 2021 hos Wayback Machine.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
- Forskrifter for verneområdene på Dovrefjell Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
